Sara Olsen

Jeg har fått se hvem Jesus er. Jeg er ikke til av en tilfeldighet. Gud har planlagt meg lenge før jeg ble til på denne jorda og han har planer for mitt liv. Du har alltid noen å prate med, Jesus er med deg over alt hvor du er. Han ved din side og passer på deg. Du kan til en hver tid be til Gud og Gud hører alt du ber om, allerede før du har tenkt på å be. Gud elsker meg like mye som han elsket sin sønn Jesus Kristus den enbårne og han elsker også deg like mye. Jeg synes det er en trygghet å tilhøre Jesus. Gud har gitt oss en fri vilje til å velge om vi vil følge ham eller ikke. Jeg leste en gang noe lignende som dette: ”Det trengs mer tro for og ikke tro”, jeg husker ikke hvor det var, mens jeg synes at det er bra sagt. Det må mer tro til for at du ikke skal tro på Gud. Det at jeg er en kristen er en trygghet med tanke på evigheten. Du vet at du har Jesus og at når du dør så skal du komme til en evig fest i himmelen, men dersom du ikke følger Jesus skal du til helvete. Husk at du vet ikke hva som skjer neste time eller dag, men det vet Gud. Han som har skapt deg.

Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster dem ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føre. Er ikke dere langt mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere – dere lite troende? Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? Eller: Hva skal vi drikke? Eller: Hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Matt 6:25-34

Følg Jesus! Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Joh 14:6

Amen!

Det er sikkert en del av dere som leser bloggen min som aldri har vært på soltun soldatheim før. Dere vet sikkert knapt hva det er og ingenting om hvordan det ser ut. Derfor har jeg lyst til å legge ut noen bilder som du kan få se. Jeg synes soltun soldatheim er veldig hjemmekoselig. Mange av soldatene sier de føler seg litt som hjemme. Soltun betyr veldig mye for meg. Hadde ikke soltun eksistert her på Setermoen, hadde ikke jeg vært en kristen i dag. Er så uturlig gla for at soltun er her og at jeg får komme å være der. Her kommer det bilder:

soltun utvendig

soltun sett fra øversia

Den nydelige soltun-bilen

Litt av kjøkkenet på soltun

Litt av stua på soltun. Har ei til stue me ei hengekøye, tv og noen sofaer

Her var noen få bilder av soltun utvendig og noen invendig. Sofaene skal byttes ut så vi får bort de gamle og utslitte. Du ser sikkert at de er veldig gamle. I fjor ble det skiftet vinduer på soltun og i år er det sofaene sin tur til å bli byttet ut. Taket har blitt malt og veggene gjenstår. Veggene blir vel malt når det er dugnadshelg på soltun. Du er velkommen opp på soltun.

Må jeg bli kristen nå? Kan jeg ikke vente til jeg blir gammel og snart skal dø?

Spørsmålet bygger delvis på antakelsen om at den som er kristen, har det mindre morsomt enn den som ikke er det, og at Gud på et eller annet vis er imot alt som er morsomt. Men forestill deg at du er veldig forelsket i en person. Hvis noen da kom og sa: “Du – er det ikke bedre å utsette dette med å bli sammen til du er gammel?”, så ville du jo synes at den kommentaren var ganske merkelig. Det å bli sammen med den du er forelsket i, burde jo ikke være noen straff – det burde gjøre livet mer spennende og morsomt. Sånn er det også for den som oppdager at Gud virkelig finnes. Da er det jo ingen straff å bli en kristen med én gang – snarere tvert i mot!

Dette spørsmålet stod i en bok som hete Corazon – et skritt til med Gud. En veldig god sammenlikning.