Vår far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen. Matt 6:9-13

”Vår far i himmelen” – Her sier vi hvem vi henvender oss til; ikke bare en eller annen fjern Gud, men Den levende Gud som fins høyt opphøyd i himmelen, eller ”himlene” som det står i grunnteksten, og som samtidig på forunderlig vis vil være vår far. Vi bekrefter altså at Gud er vår far i himlene. Samtidig minner det oss om hvem Gud er, og det er noe vi ofte trenger å bli minnet om, ikke minst når vi ber.

”La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.” Det betyr at Guds navn er noe helt spesielt, noe vi skal omgås med ærbødighet. Vi ber om at Gud snart vil komme og gjenføde verden, slik at all ondskap kan forsvinne en gang for alle. Samtidig tilkjennegir vi at vi ønsker Guds vilje som god og rettferdig, skal herske her på jorda.

”Gi oss i dag vårt daglige brød”. Dette gjelder ikke bare det daglige brødet, den daglige sjokoladen og colaen, husk endelig colaen!, det gjelder alle ting, også klærne våre, hjemmet vårt tannkrem og kjøkkenredskaper. Gud sørger for oss også når det gjelder disse mer jordnære tingene.

”Og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.” For vi tilgir våre skyldnere, ikke sant? Det blir vi nødt til å overveie når vi ber denne bønnen. Det ligger i selve bønnen om Guds tilgivelse at vi selvsagt tilgir dem som forbryter seg imot oss. Det ligger en referanse til en av Jesu lignelser her, den om tjeneren som får ettergitt en kjempestor gjeld til herren sin og umiddelbart kaster seg over medtjeneren som skulder ham noen kroner. Gud har tilgitt oss alt, uansett hvor onde vi måtte være. Skulle vi ikke da tilgi de menneskene som gjør ondt mot oss?

”Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde”. Leder Gud noen i fristelse? Nei, det gjør han ikke, men her ber vi om at han vil lede oss utenom. Vi har det med selv å lede oss inn i fristelsen, og det er det vi ber Gud om å hjelpe oss til å la være. Bort med fristelsene, bort med det onde.

”For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.” – Nemlig, og takk for det, Gud, for da hviler alle ting i dine sterke hender! ”Amen” er knyttet til Guds løfter og betyr noe slikt som: ”La det skje”.

IB = Ingen Betingelser. Ingen Begrensninger av Thomas Teglgaard

I dette er kjærligheten ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Joh 4:10

Vi mennesker har lett for å tenke at om jeg bare leser mer i Bibelen, ber mer til Gud, gjør gode gjerninger, så vil Gud elske meg. Men slik er det ikke. Gud elsker DEG og MEG uansett hva!

Det står i verset

“Ikke at vi har elsket Gud, MEN at han har elsket oss!”

Gud elsker meg! Det er fantastisk. Tenk på det.

- Takk Gud for hans enorme kjærlighet til oss, som vi ikke trenger å gjøre noen ting for å få.

- Takk Gud for at han elsker oss for akkurat de vi er.

Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere få ettergitt. Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp for dere.»Han fortalte dem også en lignelse: «Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta? En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye. Luk 6:37-42

Det kan være lett og si til andre hva de gjør feil eller se ting i deres liv som ikke er helt riktig, men vi glemmer og rette på feilene i våres egne liv. Det er mange feil i mitt liv, flere ting jeg har gjort i gjennom livet til nå som jeg egentlig ikke skulle ha gjort. Vi kan ikke gå til en annen person og si i fra om alt det gale de gjør uten at vi retter på våres eget liv først. For som det står i Luk 6:42

Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.

Amen!

Intervju med Sara Olsen 17/11- 09

For tre år siden troppet den mørkhårede og lattermilde Sara Olsen opp på Soltun. Det skulle vise seg å bli starten på en ny retning i hennes liv.

Det er tirsdag etter bibelgruppe på Soltun og vi tar oss en prat slik at dere lesere kan bli litt bedre kjent med denne energibunten fra Bardu. ”Æi hadde egentlig ikke hørt om Soltun før æi fikk høre om ungdomskveldan som ble arrangert her,” forteller hun fra starten. Gjennom en venninne ble hun også introdusert til helgemiljøet på Soltun. Det kan man si slo an, og Sara er etter dette blitt en svært så etablert miljøfaktor på Soltun.

Jeg lurer på hva det er som fenger ved Soltun, og på det må hun svare flere ting; ”I starten hadde det gode miljøet og spesielt tidligere bestyrer Svend Lerbrekk, mye å si”. Videre kan hun fortelle at det gode miljøet og Svend ikke svant, men at også interessen for Gud ble sterkere, og hun bestemte seg etter hvert for å bli en kristen. Sara forteller om en oppvekst uten å få høre fra bibelen, verken hjemme eller på skolen. Soltun ble en avgjørende brikke og hun trekker selv slutningen at om ikke Soltun hadde vært på Setermoen hadde det i beste fall blitt med interessen for kristendom- og det blir man ikke frelst på! Nå planlegger Sara bibelskole etter neste år på påbygg, hun vet bare ikke helt hvor enda.

Jeg spør om det er spesielle hendelser hun vil trekke fram og får en kjapp latter og noen letende blikk i taket som svar: ”Det e så mye!”. Men det er likevel èn story som merker seg ut. Sara har nemlig en egen evne til å gire opp soldater og vi kan med rette si at det er en egenskap i flittig bruk! Det hele begynte med ett glass vann i fleisen på søvnhungrige soldater, tett etterfulgt av vannmugger i det soldatene kom opp trappa på Soltun. Sara ble utpekt som hovedmål og stengt inne i dusjen mens en iherdig ryddeaksjon foregikk mellom fryserne på matlageret. Med 20 minusgrader, lokket igjen og to soldater oppå måtte ettåring May Bente Bø trå til for å få Sara opp av fryseren. Heldigvis bærer minnet preg av latter fra alle parter både da og nå.

Til slutt vil Sara få med et vers som har betydd, og betyr spesielt mye for henne. Jesaja 41:10 fikk hun av Svend i en spesielt tung tid og det har fulgt henne siden. Jeg takker for praten og Sara hiver på seg sin knallblå dunjakke og fargerike sko før hun smetter ut verandadøra: ”Snakkes til helga folkens!”

Om to år – bibelskole.

Hør på teksten på sangen!

Click here to view the embedded video.

Yes, ettersom den forrige ukulelen jeg kjøpte bare var noe billig ting så ble den ødelagt bare jeg skulle spille litt for ei god stund sida. I går var jeg på Finnsnes på Scenario og kjøpte meg ei ny ukulele. Denne skulle visst være av god kvalitet så nå har jeg en ny ukulele her hjemme som jeg spiller på nesten hele tiden. Det er så utrulig gøy å spille og jeg blir så glad!

Har du noen forslag til noen sanger jeg bør lære meg på min ukulele?

Click here to view the embedded video.

You look like you look for a reason.
Our God made no mistake.
He knit you together within the womb.
You’re just what He wanted to make.

The parents you had were the ones He chose,
And no matter how you may feel,
They were custom-designed with God’s plan in mind,
And they bear the Master’s seal.

No, that trauma you faced was not easy.
And God wept that it hurt you so;
But it was allowed to shape your heart
So that into His likeness you’d grow.

You are who you are for a reason,
You’ve been formed by the Master’s rod.
You are who you are, beloved,
Because there is a God!

Av Russel Kelfer

Du må begynne med Gud! Han skapte deg. Du eksistere fordi Gud ønsker at du skal eksistere. Gud skapte deg. Det er bare i Gud vi former vår opprinnelse, vår identitet, vår mening, vår hensikt, vår betydning og vårt mål. De andre veiene er blind veier.

Du ble skapt for Gud, ikke motsatt, og livets mening er å la Gud bruke deg i sin hensikt, ikke at du bruker Ham i din.